Følg meg videre



 

Jeg har valgt å flytte bloggen min til nouw sin bloggplattform.

Den nye adressen er www.nouw.com/lykkerom

#followme #blogg #bloggplatform

Helt ærlig-på godt og vondt

Jeg har fått en del ulike tilbakemeldinger på de innleggene jeg har hatt nå. 

Veldig mange hyggelige meldinger og kommentarer har jeg fått. Mange som kjenner seg igjen i en del av tankene og følelsene jeg har hatt. 
Man trenger ikke ha samme årsak for å kunne kjenne seg igjen i vonde følelser eller andres gleder.

De fleste som har noe negativt å si eller som er bekymret sier ingenting.
I alle fall ikke til meg!
Jeg har god støtte rundt meg og det er nettop derfor jeg tør å stå frem og dele slike private ting.
Jeg får den hjelpen jeg trenger og det er nettop derfor jeg har kommet hit jeg er i dag.

Har du noen gang hatt problemer med noen mennesker du omgås eller kjenner?
Jeg har lært at det beste er å ta det med den det gjelder.
Det er så dumt å gå bort til andre og plapre om det istedenfor.

Slik er det også om det er noen man tenker ikke har det bra..
Eller om man lurer på noe.
Hva er fakta og hva er rykter?

Spør de, da vel!
Ikke gå bak ryggen på de for å hviske og tiske!
Send en melding, en mail, ta en telefon eller dra på besøk.


Jeg har valgt å være ærlig.
Ja, jeg deler private tanker og følelser, men det er også mye jeg ikke deler.
For meg er det å skrive det ned og å være åpen om disse tingene en slags terksel jeg føler jeg må over for å komme meg videre.
Jeg har det så mye bedre med meg selv nå enn for 2 år siden (...og for 10 år siden for den saks skyld).

Jeg har hørt at jeg virker selvmedlidende i enkelte blogginnlegg. Det har IKKE vært meningen!
Jeg synes ikke synd på meg selv!
Jeg ønsker å åpne øynene mine for de positive tingene i livet og jeg ønsker å dele mine erfaringer fordi jeg vet hvor godt det føles å vite at det er andre i samme båt.

 

Jeg vil ikke ha medlidenhet.

Jeg vil at folk skal åpne opp øynene for hvordan man oppfører seg mot andre.
Enten det er noen du møter på gata, er venn med eller kanskje i familie med.
Jeg ønsker at alle skal føle seg inkludert i et fellesskap.
Jeg ønsker at alle skal bli behandlet med respekt.
Og jeg ønsker at mennesker skal få nye sjanser.

Jeg ønsker å sette fokus på hvor viktig det er å huske på å bare spørre vennen din hvordan det EGENTLIG går med h*n.
Og hvor viktig det er å
ikke spørre alle andre enn den det gjelder om hva som skjer. For mest sannsynlig er det den det gjelder som sitter på svaret.
Det er kun h*n som har sannheten om seg selv.

De som VIRKELIG bryr seg er de som tar vare på vennene sine og ikke snakker bak ryggen på dem.


Jeg tror de fleste ville satt pris på det!
JEG ville satt pris på det!
Og jeg setter utrolig stor pris på at det fortsatt finnes mennesker som oppriktig bryr seg om andre og som kan stille ærlige spørsmål.
Ærlige spørsmål gir ærlige svar.

Tusen takk til dere som tør å spørre.
Dere som er kritiske eller bekymret, som TØR å spørre om hvordan ting er og hva som er sant.
Dere gjør verden bedre for så mange mennesker!


 







-M
 

#heltærlig #blogging #baksnakking #rykter #venner #respekt #likeverd #håp #haters
 

Fredagsantrekk

Det er ikke akkurat hver dag at jentene mine stiller opp på bilder. Noen ganger er det fryktelig gøy å bli tatt bilde av, men da er det mest tullete grimaser og slikt.
I går fikk jeg lillesøster til å stå stille i ca 10 sekunder, men storesøster gadd ikke dette.
Hun tok på seg det alvorlige ansiktet for anledningen, men var veldig fornøyd med bildene av seg selv etterpå allikevel!
Her er fredagens Pomp-antrekk for de som måtte være interessert i det;

 



Jentene hadde på seg nesten likt antrekk. To fornøyde jenter som valgte ut klærne selv å morgenen.
Helt uten mammas hjelp!
Det er så kjekt med skjørt og kjoler som er litt hverdagslige.
Mykt og godt for lek og aktivitet i skole og barnehage!


 

-M


#pompdeluxkiddos #pompdelux #barnemote #fredagsantrekk #fredag #barn #klær

Happy faces

I dag kom de nye klærne vi har ventet på i posten!
Vi kjørte innom postkontoret og det var to(les:tre) spente jenter som hentet en prikkete pakke der.
Jentene fortet seg inn og vrengte av seg de klærne de allerede hadde på.
Jeg fikk nesten ikke pakket opp posen fort nok for de.
De prøvde plagg på plagg med store smil om munnen!
Jeg var litt stresset på enkelte av plaggene ift. størrelse, men HELDIGVIS er jeg rimelig godt kjent med Pomp De Lux sine klær nå.
Alt passet perfekt!
Det er så deilig å kjøpe tøy som jeg liker og som jentene også liker. Stort sett så liker vi ikke de samme klærne, men i denne serien er både farger mønster, type plagg og fasong perfekt!

Det blir nok noen bilder av dem i klærne fremover, men jeg fikk desverre ikke tatt noen i dag.

Her er iallefall bilde av noen av klærne vi fikk i dag:

 



 

 

- M

#barneklær #mote #pompdelux #pompdeluxkiddo #shopping #love

Masterchef

I dag har jeg fått en kjempegod middag.
Jeg må si jeg var litt skeptisk før jeg smakte, men stilte med åpent sinn!
Min kjæreste hadde sett på masterchef for en tid tilbake og da hadde en av de laget laks med lakrissaus.
Dette måtte selvsagt prøves!

For en tid tilbake kom det to bokser med ulike typer lakrispulver i posten.
Disse to kan brukes til utrolig mye og ikke bare til dessert og snacks, slik jeg først tenkte.

De er kjøpt fra en norsk nettbutikk og er av merket Johan Bülow. 

 



Mange oppskrifter og tips kan finnes på www.lakrids.nu.

Jeg har hatt en lang dag på jobb med seinvakt og så personalmøte etterpå, så det var utrolig deilig å komme hjem til ferdig middag på kvelden!

På menyen var det: Laks med ingefær, persillerotpuré, dampede grønnsaker og LAKRISSAUS.

NAM!! Dette bør dere prøve=)

 

-M


#middag #lakrids #lakrissaus #lakrispulver #laksemiddag #laks #kosthold

Hjemmedag

God formiddag:)

Nå har jeg nettop levert minstemann i barnehagen, og storesøster er på skolen.
I dag har jeg en STOR jobb foran meg på rydde/vaskefronten. Kjenner at jeg ikke er helt klar for det.
I går kveld var jeg så utkjørt og sliten etter jobb at jeg sloknet på sofaen innen kl 22.00.
Jeg har en del timer søvn å ta igjen, så det var godt å endelig sovne.
Men ulempen med at jeg prioriterte soving i går kveld, er jo at da er det fryktelig mye ryddejobb igjen til i dag.





Først må jeg baresende unna noen mail og litt jobbgreier og SÅ jeg får vel bare sette igang!

Ha en fin dag alle sammen!

-M



#ryddedag #sliten #vår #hjemme #barn #hverdag

Til min kjære,

Til min kjære,

Det var en gang for mange år siden der jeg ikke så ut slik jeg gjør nå.
Det var en gang der jeg ville nytt hvert sekund du kikket på meg.
Det var før den jenta jeg en gang var stakk. 
Hun tok med seg den forholdsvis flate magen og puppene mine.
Hun tok også med seg det lille jeg hadde av selvbilde da hun så brått stakk avgårde fra meg.
Hun tok med fine deler av meg som nå er borte..

Så nå trekker jeg meg unna. Noen ganger trekker jeg meg unna når du prøver å ta på meg.
Når du stryker meg å magen.
Når du ser lenge på meg.
Jeg liker ikke at du ser meg slik.
Jeg liker ikke at du kjenner på meg sånn jeg er nå.

Jeg ser så mange mammaer som er stolte av tigerstripene sine.
Jeg ser så mange flotte mammer med så masse selvtillit. 
Jeg er ikke stolt! Jeg synes det er flaut!
Jeg har følt meg fryktelig ukomfortabel i kroppen jeg ble sittende igjen med.

Så her er jeg. Dette er meg etter 2 svangerskap. Dette er hvordan jeg føler det.
Men du? 
Du forteller meg noe annet. Hver dag forteller du meg hvor pen jeg er.
Hver dag forteller du meg hvor glad du er i meg og at du ikke bryr deg om "skavankene" mine.
Du synes jeg er vakker!
Og du dømmer meg ikke når jeg spiser opp alt godteriet. Du sier ingen ting.
Noen ganger tror jeg du later som at du ikke ser det.

Du har tilliten til meg som jeg selv har mistet.
Du hjelper til med å pushe meg til å bli den beste utgaven av meg selv.
Denne nye utgaven av meg selv.

Og hvis du kan elske henne.. Hvorfor kan ikke jeg?

Og det er der jeg er nå. Jeg prøver å bli gla i meg selv igjen.
Jeg skal prøve å akseptere de forskjellige delene av meg og sette pris på kroppen min for hva den har gjort for meg.
Det vil ikke være lett for meg og det er vanskelig å akseptere disse forrandringene, men jeg prøver.

Og tusen takk!
For at du elsker meg...
Uansett hvordan jeg ser ut eller hvordan jeg føler meg.
Tusen takk for at du alltid synes at jeg er den peneste, den beste, den deiligste og snilleste.
Selvom jeg ikke føler at jeg er det.
Jeg skal jobbe hardt for å en gang elske meg selv like mye som du elsker meg. 
Fordi den måten du elsker meg på, gir den beste følelsen av alle.


-M





#danielle #mammakropp #følelser #strekkmerker #kjæreste #kjærlighet

Ebay, ebay, ebay

Innimellom handler jeg en del på Ebay. Elsker nettshopping så mye mer enn butikkshopping, og med de billige prisene er Ebay perfekt for meg!

Her er noen av mine ebaykjøp i 2015:









#ebay #shopping #tips #posters #øredobber

Interiørfavoritter del 1

Hjemme hos meg selv har jeg noen favoritter i interiøret.
Noen ting har jeg fått i gaver, andre ting har jeg kjøpt selv.
Noe er dyrt og noe er billig.
Jeg elsker leiligheten min mer og mer.
Den har blitt mye mer personlig  i løpet av dette året jeg har bodd her.

I sommer pusset vi opp 3 soverom og la nytt terassegulv.
Vi lagde også noen unike møbler som jeg ELSKER!

I dag tenkte jeg at jeg skulle vise frem et par av mine favoritter fra leiligheten:


Dette bordet lagde kjærsten min til meg ut ifra mine tegninger.
Vi samarbeidet med pussing, grunning, maling og beising.
Synes det er SÅ fint og jeg er bare så fornøyd med å endelig ha et bord som tåler masse og i tillegg passer godt inn her hjemme hos meg.




Vasen som alle har.
Kähler sin Omaggio-vase.
Men jeg liker den godt! Synes den gjør seg godt her.
Jeg pleier å variere med å ha friske blomster i den og andre ganger har jeg tulipaner fra ebay i den;)


-M

 

#interiør #hjem #diy #hjemmelaget #møbler #kahler #omaggio #ebay


 

Bare noen få dager igjen..

... til Pomp De Lux sin nye vårkolleksjon kommer for salg!
Jeg følger alltid med på de nye kolleksjonene. Elsker klærne derfra og barna har stort sett bare slike klær.
Det jeg liker så godt med de er fargene, mønstrene, fasongen, passformen, kvaliteten og hvordan stoffene kjennes ut.

Alle kolleksjonene passer til hverandre, så man kan kjøpe litt og litt og mixe og matche. Dette gjør det jo kjempekjekt!

Her er mine favoritter fra den kolleksjonen som kommer for salg nå den 25/2-16:


 

Til store jenter

 

Ta en titt her for å se hele katalogen.



Til små jenter:
 



Ta en titt selv!
Bli inspirert.
Drøm deg bort.
Gled deg til sommer!


Noen fler som skal handle herfra? Hvilke plagg er dine favoritter?


- M



#pompdelux #barneklær #vår #kolleksjon #mote #barneklær

Kosehelg

Denne helgen har vært en fin helg.
Vi har passet de søte kattene til ei kollega.
Jentene kosa med de, lekte med de og de fikk mat.

Jeg er vel ikke akkurat et kattemenneske, men disse to små kattungene er så utrolig søte!

Bare sjekk ut disse hårballene!

 









Det var så herlig å se hvor koselig jentene synes det var! 
Lillemor frydet seg og var egentlig litt skeptisk.
Hun fikk latterkikk hver gang pusene ville leke med en snor hun løp rundt med!

Jeg elsker å se jentene kose seg så masse!

Søndag var vi 3.5 time på lekeland så jeg hadde to utslitte jenter på kvelden når vi kom hjem!
Herlig med deilig vær, blide jenter og gode opplevelser!

Nå venter en stor haug med klær som skal brettes. Det utsatte jeg i helgen, siden jeg prioriterte jentetid og kos!
Kjenner jeg angrer litt på det når jeg kikker bort på kleshaugen!

Ha en fin kveld alle sammen!



- M


#katt #helg #gladebarn #happy #kattunger

Kommer ut av skapet..

I dag er min dag til å komme ut av skapet.
Det er på tide for meg å virkelig sette i gang med intensivtreningen.
Jeg har ikke som mål å få sommerkropp, modellkropp eller noe kortvarig.
Jeg er ute etter en kropp som er sterk, utholden og der jeg kan bruke alle slags klær jeg ønsker.

Da jeg ble gravid med mitt første barn gikk jeg fryktelig mye opp i vekt.
Kroppen min var ikke til å kjenne igjen.
Jeg gikk opp ekstremt mange bh-størrelser og mange størrelser i klær.
Strekkmerkene spratt frem de 16 dagene jeg gikk over termin.
Én etter én.

De var overalt! 
På magen, lårene, puppene.

Jeg hatet kroppen min!
Jeg har tenkt mange ganger at jeg skule ønske jeg satte mye mer pris på kroppen jeg hadde før graviditeten.
Jeg ante ikke hvor ille det kunne bli.

Alle sa jeg burde sette pris på "tiger-stripene" mine. Jeg hadde jo fått en vakker jente ut av det.
"Det er jo mange som har sånn, så det er jo bare naturlig!"



Bildet er hentet fra Colourbox-illustrasjonsfoto


Men det er lett å si det! 
Noe annet er å leve med det.
På babysvømming.
På stranda.
I syden.
I garderober.

Etter fødselen gikk jeg ned en del kg, men ikke alt.
Jeg slet med mye hud til overs og det å få klær til å passe ble et mareritt.
Skal man la magen henge over buksekanten?
Skal man stappe den nedi som en melkekartong til gjenvinning?

Gensere må være vide så de ikke ligger inntil magen.
Bukser var bare vondt og ubehagelig uansett hvilke man valgte.
Puppene slang seg ut av alle slags bh´r som om de var ville apekatter.
Det var lite som klarte å holde alt sammen på plass.

I årene som kom etterpå unngik jeg de fleste situasjoner der man måtte gå med badetøy.
Noen ganger hadde jeg hadde mannet(les. kvinnet) meg opp til å dra på stranda med jenta mi og pappaen.
Kanskje skulle noen andre være med.
Jeg brukte alltid laaaang tid på å bestemme meg.
Lang tid på å pakke og kle på meg.
Stort sett så endte jeg opp med snørr, tårer og hyperventilering i siste rundkjøring før vi kom frem til stranda om jeg ikke tok til fornuft før vi kjørte avgårde.

Jeg må ha vært forferdelig å være med!
Men jeg kunne ikke noe for det.. Jeg klarte det rett og slett ikke!


Så ble jeg gravid igjen. Etter 3 år.
Frykten for å bli like stor var der og jeg gjorde alt jeg kunne.
Men det hjalp lite.
30 kg!

Takk for den!

Etter fødselen sørget jeg for å gjøre en innsats for å gå ned alt sammen igjen.
Jillian Michaels og livegym.no hjalp meg.

Men så satt jeg der som tobarnsmor.
Sliten.
Lite søvn.
Jobb.
Hektiske dager.
Lite trening og mye god mat.

Jeg var tynn, men hadde jo fortsatt huden til ei på 90 kg.
Puppene var tomme og hadde tidligere fylt en 85E til randen!

Æsj, tenker sikkert noen. 
Og det er helt riktig!
det var ekkelt.
Ubehagelig.
Vondt.
Stygt.
Usexy.
Pinlig.



Bildet er hentet fra www.strekkmerker.no.

 

Etterhvert kontaktet jeg legen min.
Han kunne fortelle at jeg hadde så mye hud at jeg kunne få bukplastikkoperasjon uten å betale for det.

*jubelrop*

Kriteriet var at jeg måtte være helt ferdig å få barn!
HELT sikker på at jeg ikke skulle ha fler.
Jeg valgte å vente.
Det er jo ikke sikkert at jeg noen gang skal ha flere barn, men jeg ville ikke ødelegge en evnt. operasjon i tilfelle det ble slik.
Men han var tydelig på én ting.
Det var at dette ikke kom til å fikse seg med bare trening.



Jeg blei alenemamma. 
Tidligere hadde jeg tatt en kroppsanalyse som viste fryktelig dårlige resultater på innvendig fett.
Det farlige fettet rundt organer.
Jeg var ganske så tynn, men var på grensen til overvektig på innvendig fett.

Det var nå eller aldri. 
Rockeringen på 2 kg ble min venn. Jeg rocket meg gjennom alle reklamepausene på tvn etter at barna hadde lagt seg.
​Hver gang jeg var alene hjemme.

Da jeg flyttet meldte jeg meg inn på treningssenter og satte igang på ordentlig.
Kondisen hadde aldri vært så dårlig noen gang.
Damene og mennene på over 60 år var sprekere enn meg.
Det var pinlig å se de fortsatte og fortsatte og fortsatte, imens jeg pustet og peste og holdt på å dø borti kroken.





Jeg har en lang vei å gå videre.
Jeg har mye jobb igjen.
Men jeg har kommet langt.
Jeg har ikke lengre mulighet til å dekket operasjon.
Men det går bra for meg. 
For selvbildet er bedre.
Det kommer seg etterhvert.
Babysteps!
Og jeg vet at det bare står på meg.
Jeg må jobbe hardt nok.
Ikke gi meg.


 

Jeg er ingen modell og kommer aldri til å bli det.
 

Kanskje jeg en dag tør å vise meg på stranda igjen.
Uten å få panikk.
Uten å freake ut i bilen på veien dit.
Tenk så deilig det hadde vært!!

Nå har jeg iallefall kommet så langt at jeg har "kommet ut av skapet".
Jeg står frem og viser det værste jeg vet.
Viser det pinligste og kvalmeste med meg selv.

Dette er min sannhet, min hverdag og mine problemer.
Men jeg vet det finnes mange med de samme tankene, samme fryktene, angsten og problemene.
Noen lever godt med det og det er mitt mål også!
Jeg ser nå lyset i enden av tunellen! 
Det er langt unna, men
jeg er på god vei!


 

- M


#strekkmerker #mammakropp #bukplastikk #angst #slanking #trening

Stilling ledig!

Jeg har mange venner. Noen av de VET jeg er der for meg og bryr seg om meg.
De kan jeg sende melding til om jeg er lei meg. Selvom jeg er dårlig på å benytte meg av det.
Eneste grunnen til at jeg ikke benytter meg av det er fordi jeg ikke vil bry andre med mine sorger og triste saker.
Allikevel vet jeg de er der for meg. Det er godt!
 Til tross for dette sitter jeg ofte med en annen følelse i kroppen.
En følelse som ikke alltid er der, men som stadig vekk kommer innom.

 

Vi har vel alle kjent på den følelsen en gang iblandt. Noen av oss oftere og mer alvorlig enn andre.
Uansett hvor ofte det er eller i hvor stor grad det er man holdes utenfor, er det en vondt følelse.
Klumpen i magen.
Ensomheten som sniker seg på.
Du har venner, men føler deg allikevel ensom.

Vennene dine er på fest. Du er ikke invitert.
Vennene dine reiser på jentetur. Du er ikke invitert.
Vennene dine har spillkveld. Du er ikke invitert.
Familiemiddag. Du er ikke invitert.
Lønningspils på jobben. Du er ikke invitert.
Gjengen er på tur i skogen. Du er ikke invitert.

Jeg har vært med på å arrangere mange babyshowers, bursdagsfester og overraskelsesfester for mennesker jeg er glad i og som fortjener det!
De fortjener noe ekstra. Og det får de!
Jeg er nok ikke den beste til å holde kontakten med alle vennene mine, men jeg sender mld en gang iblandt.
Jeg ringer innimellom og spør om det passer å treffes. 
Det skjer omtrent aldri tilbake.
Jeg har aldri bitt overrasket av vennene mine med noe som helst.
Da jeg var yngre maste vennene mine om at jeg skulle feire bursdagen min.
Kun for at de skulle ha et sted å dra på fest!

 

Jeg har stadig vekk sendt mld og invitert dem til meg. Andre ganger spør jeg om å finne å noe sammen, eller inviterer meg selv til dem.
Stort sett passer det ikke.
​Til slutt føler man seg bare teit...

Man lurer på hva som er galt.
Har de det alltid sååå travelt?
Er jeg virkelig så kjip?
Er jeg ikke kul nok?
Er jeg ikke morsom nok?
Er jeg for pratsom?
Er det noe jeg kan gjøre for å passe bedre inn?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne lese andres tanker.
Det er mye mulig det ville vært vondt å vite sannheten...
Men jeg ville mye heller visst sannheten så jeg kanskje kunne endret på noe, om det var mulig!

Tenk på alle barna som føler seg utenfor?
Støtt ut av vennegjengen.
Eller de som ikke har venner i det hele tatt.
Mange blir mobbet.
Det kan være stygge ord og det kan være blikk.
Det kan være vold, men det kan også være ekskludering.

 

u2vTxoGTQR


Det er vi foreldres ansvar. Vi må følge med på barna våre! Se etter tegn.
Hjelpe barna våre å ta kontakt med klassekamerater.
Invitere alle i bursdag. 
Huske på viktigheten av å dukke opp i bursdager man er invitert i.
For hvert eneste avbud stikker litt. Til slutt er det få eller ingen igjen.
Det er vi foreldre som må gå foran som gode eksempler. Ingen ønsker at deres barn skal bli holdt utenfor.
Og ingen foreldre ønsker at deres barn skal være en som holder andre utenfor.
For vi har alle kjent på det en gang!
Noen av oss fler ganger.
Og noen kjenner på det hele tiden.

Og hva gjør man da? 
Når man føler seg ensom?

Ensomhet er flaut å snakke om.
Det er liksom tabu.
Om man sier man er alene, er det ok.
Men om man uttrykker man er ensom er det tabu?

Man blottlegger seg selv ved å si man er ensom. 
Men i noen tilfeller er dette sannheten til mange.

 

Hos meg er det alltid plass til nye. Jeg er veldig glad i mennesker og elsker å være sosial.

Jeg hater ensomhet!

Derfor slenger jeg ut en stillingsannonse. En annonse som kan brukes av alle som trenger noen ekstra.
Kopier den gjerne og bruk den selv.
Men vær obs!
Det er pinlig og du blottlegger deg selv ved å innrømme egen ensomhet!


 



Fast vennestilling ledig.
Søker trygg og strukturert enhetsleder som har gjennomføringsevne og som ønsker oppnå resultater sammen med gruppen sin. Som venn har du likestilt ansvar for vennskapets daglige drift og utvikling.
 Vi er opptatt av å gjennomføre vårt vennskapsoppdrag med høy kvalitet og ser på godt humør og stor takhøyde som forutsetninger for gode resultater.

Arbeidsoppgaver/ansvarsområder

  • Invitere til besøk
  • Reise på besøk
  • Samarbeid med øvrige relasjoner og venner i området.
  • Spre glede
  • Være en samtalepartner
  • Tulle
  • Dele hemmeligheter
  • Inkludere

    Kvalifikasjoner
  • Du trenger ikke ha relevant utdanning.
  • Det er ønskelig at du har en genuin interesse for andre mennesker
  • Det er ønskelig at du har erfaring med, og oppdatert kunnskap om vennskap eller mangel på det.
  • Du har interesse for og/eller kunnskap om relasjonens betydning.
  • Du må tåle å kjede deg sammen med andre mennesker.
  • Personlige egenskaper

  • Du er tydelig, ærlig og trygg i vennerollen.
  • Du kan skape gode stunder og opplevelser sammen med andre.
  • Du har gjennomføringsevne.
  • Du har evne til å tenke.
  • Du ønsker å bidra til å gi andre en lysere hverdag.
  • Du er pålitelig
  • Humoristisk
  • Gjerne med barn
  • Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt.

    Vi tilbyr

  • Stillingen er lønnet med gjensidig vennskap og tillit.
  • Søknad med CV sendes elektronisk via link.

    Vitnemål og attester tas med ved et evt. intervju eller legges ved elektronisk




    - M


  • #ensomhet #venner #inkludering #ekskludering #ærlighet #tabu #fml #mobbing
    #foreldre

Vi ansvar for vår egen lykke!

Ved å minne meg selv på punktene i forrige innlegget og fokusere på de gode tingene har jeg klart å snu en dårlig dag til noe bedre.
Allikevel tenker jeg at jeg vil fortelle litt om tankene som har sust gjennom hodet mitt i dag.

Det startet i natt da jeg våknet gang på gang av møkkadrømmer. Drømmer som gjorde meg lei meg, sint og irritert.
Da jeg til slutt våknet ordentlig på morgenen var jeg i fryktelig dårlig humør.
Drømmene mine føles så virkelige.
Jeg har aldri vært spesielt sjalu av meg tidligere.
TIDLIGERE!
I drømmen ble jeg sett ned på og studert av noen damer.
Noen damer som var ufyselige og ekle og overfladiske bimboer.
Allikevel så likte kjæresten min disse jentene og syntes de var søte og sjarmerende.
Jeg var så sjalu og skuffa da jeg våknet. 
Dette gikk jo selvfølgelig utover ham!
Stakkars mann.. 
Han skjønte jo ingen ting og jeg klarte ikke komme over det før etter et par timer.

I dag er det #morsdag. Jeg var deppa hele formiddagen og utover ettermiddagen fordi jeg ikke hadde barna hjemme..
Jeg hadde gruet meg til i dag..
Hater alle slike markeringer for tiden.
Alt er så annerledes og det å ikke ha barna hjemme er en sorg i seg selv.
Alle poster morsdagsbilder av gaver, blomster og søte kort fra barna sine.
Jeg furtet en del for dette på formiddagen, men så kom jeg på alle disse rådene over her.

Jeg må ta ansvar for min egen #lykke.
Jeg må ikke la slike bagateller knekke meg.
Jeg skal ikke grave meg ned og synes synd på meg selv!
Jeg skal huske på alle tingene som gjør meg takknemlig. 
Jeg skal tenke på hvor heldig jeg er som har to fine, snille, søte og morsomme barn.
Jeg skal tenke på min egen mor som gikk gjennom mye for å få meg, for så å ikke se meg på 18 år.
Jeg skal være takknemlig for alle #mammaer og mammaroller rundt meg. 
Jeg har både kollegaer, svigermødre og venner som har en form for morsrolle for meg.
Takk! Dette er deres dag!


Da jeg innså dette, svingte jeg bilen bortom hageland og kjøpte meg en bukett med roser.
Jeg skal for pokker ikke sitte på selveste morsdagen å furte.
Jeg er en flink mamma!
Jeg tar gode valg for meg selv og barna mine.
Barna mine er de aller viktigste i livet mitt og jeg ville ofret alt for dem.


Jeg nyter nå en hjertesjokolade og en kopp kaffe jeg fikk av en snill kollega som husket på meg. Jeg nyter synet av de fine morsdagsblomstene.
De blomstene skal minne meg på hvem jeg er. 
Hvor fokuset skal være.
Hvem er viktigst?
Og hvor finner jeg lykken?

Kanskje i blomstene? Kanskje i det blomstene skal minne meg på?





Evig #kjærlighet ♥ #Betingelsesløs kjærlighet ♥ Gjensidig kjærlighet

-M

Lykken som forsvant

Jeg har de siste dagene lest en del på nettet om lykke.

#Lykke for meg er så mye forskjellig.. 
Det er de små tingene og hverdagsøyeblikkene, men det er også den store generelle følelsen som ligger i bunn.
Under alt det andre kan se.
Selvom man smiler og ler, betyr ikke alltid det at man er lykkelig.
Eller selvom man er lei seg og trist, betyr ikke det at man IKKE er lykkelig.

#Lykken er for meg en følelse som er mye større enn litt latter.
Mye større enn noen få tårer for filleting.

Men hordan finner man den?
Hvor kommer den fra og hva skal til for at jeg skal finne tilbake til den?

Jeg har hatt den før.
Lykken altså..
For en stund siden ble den mer og mer borte.
Den hilser fortsatt på innimellom.
Jeg har mange ting jeg er glad for og takknemlig for. Jeg opplever morsomme ting og gleder meg over småting!
Jeg tenker positivt og forsøker å se lyst på livet.
Allikevel er ikke bunnfølelsen min lykke.
Den er kanskje ikke noe spesielt for tiden.. Den er ikke trist, ikke glad og iallefall ikke lykkelig.
Jeg føler ofte en tomhet inni meg.
Det er liksom ingen ting der.
Bunnløs og tom.

Da jeg satt og leste om lykke på nettet her en dag kom jeg over en artikkel på Klikk.no.
Der hadde de listet opp 7 ting man kunne gjøre for å få et lykkeligere liv.
Det samme har Tal Ben-Sahar gjort.
For de som ikke vet hvem han er: Han er lærer og forfatter. Han skriver om lykke og veien til en lykkeligere hverdag.

Her er 7 punkter han setter opp. Jeg har gått igjennom alle punktene selv og forsøkt å se meg og mitt liv i disse punktene som nevnes.

 

KILDE: Tal Ben-Shahar:


1. Gi deg selv lov til å være #menneskelig.
 

 ♥   Ofte opplever jeg meg som en skygge. Jeg føler at jeg blir dratt i mange retninger. Det er så mange som forventer så mye av meg. Jeg skal være mamma, kjæreste, kollega, venninne. Jeg skal huske på alt som hører til skolen og barnehagen. Jeg skal lage sunne middager og følge opp barna på fritidsaktiviteter. Jeg skal være snill, omsorgsfull, morsom, sexy og i tillegg ha overskudd til å være sammen med kjærsten min. Jeg skal alltid være høflig og ha tid til overs til venner og familie. Og jeg skal i tillegg orke å trene og smile etter at husarbeid er gjort. Jeg føler et kroppspress. Jeg føler at alle andre klarer alt uten å feile. Uten å bli slitne og uten å gi opp.
Det gjør ikke jeg... Noen dager gir jeg opp. Noen dager føler jeg alt er håpløst. Jeg føler meg ikke god nok for noen.
Og innerst inne vet jeg at dette er menneskelig. Det er menneskelig å ikke være perfekt hele tiden og det er menneskelig å ha litt for mange baller i luften og dermed gå på trynet.

 


2. Lykke ligger i skjæringspunktet mellom #glede og mening.

 ♥   Skjæringspunktet mellom glede og mening for meg må vel være å finne en balanse. Sette pris på de små tingene og la de bety mye. Jeg må holde fokus. Ikke miste meg selv og tro at suksess skaper lykke. Jeg må sette pris på det jeg har og de jeg har rundt meg. 

 


3. Lykke ligger i det mentale, ikke i tall på bankkontoen

 ♥  Dette er jo lovende ord for min del! Det jeg må huske på da er å fokusere på alle disse punktene og være flink til å fortsette å jobbe med meg selv. Fokusere på de rette tingene og ikke la meg knekke av de små tingene som går galt.

 


4. Forenkle ting! Vi prøver for ofte å gjøre maksimum hele tiden.
 
 ♥   Dette er vanskelig for meg. Jeg må senke kravene jeg har til meg selv. Jeg er nødt til å huske på at det er kun meg selv jeg trenger å strekke meg etter og det er kun jeg som bestemmer hvor høyt lista skal ligge. Jeg kan la meg inspirere av andre som blogger, venner, kollegaer eller andre jeg ser på instagram, men til syvende og sist er det ikke slik at det å være lik som alle andre skal gjøre meg lykkelig. Jeg kan aldri bli som de, så derfor bør jeg ikke kreve det av meg selv heller. Jeg er meg og det bør være godt nok!


5. Pass på kroppen din. Plei den vel.
 
♥  Lettere sagt enn gjort. Det vil si; allerede litt for seint. Men det er ingen skam å snu, er det vel? Jeg har mammakroppen med stor M.
Jeg hater den. Jeg har sagt mye stygt om den og latt den ødelegge mye av min hverdag siden 2008. Det siste året har jeg tatt grep. (Det kommer nok mer om dette senere på bloggen)
Jeg har begynt å trene. Begynt å gi meg selv spakvelder med fotbad. Jeg skal bli enda bedre på å ta vare på håret mitt, neglene mine og sørge for at jeg føler meg fresh. Slike ting spiller en stor rolle for hvordan man føler seg når man går ut av døra.
Trenger ikke se ut som en fotomodell, men å være den beste utgaven av seg selv er faktisk ikke noe man burde undervurdere!

6. Tenk over de tingene du er takknemlig for i livet.
 
  ♥ Jeg prøver å fokusere på dette. Jeg er nødt til å minne meg selv på det hele tiden, men jeg glemmer de aldri helt. Noen dager er det alt for lett å se forbi alle de tingene og kun grave seg ned i de vonde og triste sakene.
Men jeg har jo mye å sette pris på! Så utrolig mye å være takknemlig over!
-Barna mine
-Venner
-Gode kollegaer
-Gode mennesker som har meg i tankene og bønnene sine
-Kjæreste som er mer glad i meg enn jeg noen ganger fortjener
-Egen leilighet
-Bil
-Fast jobb
-Kunnskap og erfaringer mange andre ikke har
-Kreativitet
-Mange positive egenskaper
- Evnen til å se lyst på fremtiden til tross for motgang.


7. Omgi deg med mennesker du er glad i.

  ♥  Dette skal jeg få til. Det var det eneste nyttårsforsettet jeg hadde. Jeg må eliminere de tingene i livet mitt som står i veien for min egen lykke. Jeg må sette pris på og ta vare på de rundt meg som stiller opp for meg "no matter what". Jeg må fokusere på de gode tingene og bruke dagene på å være sammen med alle de jeg er glad i og som elsker meg betingelsesløst tilbake!
For om man elsker noen betingelsesløst, så er det nettop det det er. Uten betingelser. Det spiller ingen rolle om de ikke gjør de samme tingene jeg ville gjort, eller alltid mener det samme. Jeg vil være like glad i dem uansett. Slik har jeg det med flere av mine nærmeste. Ikke alle har vært mine nærmeste så lenge, men det spiller ingen rolle. Jeg er der for dem og de er der for meg. 
Og det er jeg utrolig takknemlig for!

 

Winter, spring, summer or fall...

Jeg liker alle årstidene.

Jeg liker følelsen når det pisker regn på vindusruta da jeg sitter i sofaen under pleddet med en varm kopp kaffe i hendene.
Jeg liker å hoppe i vanndammer.
Jeg liker lukta av sol som varmer opp bakken og hestehov som springer ut i grøftekanten.
Jeg liker lukta av saltvann og lyden av måker om sommeren.
Jeg liker lyden av knitrende snø under føttene.
Jeg liker å base i snøen og ake.

Jeg liker IKKE når årstidene glir over i hverandre. Når snøen smelter og fryser på igjen.
Når det blir speilglatt og et tykt lag med is på bakken overalt.
Når det blir umulig for barna å leke ute og umulig for alle å gå ute uten ekstreme brodder.

For vi bruker brodder! Som pensjonistene fra eldresenteret.. 
Barna har med seg brodder på skolen og i barnehagen og jeg bruker de inn og ut av bilen for eksempel.

Men nå begynner jeg å bli lei av brodder, kaldt vær og glatte veier.

Jeg ser frem til vår. 
Lukten av vår!
Det er en helt spesiell følelse den dagen sola endelig varmer litt ekstra godt i ansiktet.
Det er en egen lukt.. 
En frisk lukt.
Av markblomster kanskje?
Kanskje det er lukten av smeltende snø og gress som tines?
Kanskje er det lukten av hestehov og blåveis?

Eller kanskje det bare er en kombinasjon av alle inntrykkene man får av lukten, lydene av fuglekvitter, lyset og de fine fargene?

0FcdE7mTRI

 

Jeg gleder meg i hverfall til å kunne gå ut med tynn jakke og tynnere sko.
Jeg gleder meg til å kunne leke ute uten å pakke barna inn i masse klær.
Og til å kjenne sola varme i ansiktet!

Jeg elsker å gå i butikker å kikke på fine klær hele året.
Og jeg kan sitte lenge på nettet og bare drømme meg bort.

Her er noen av mine ønsker til vårgarderoben: 

Jeans Skinzee, superskinny fit / Diesel LIVIER Slim fit jeans 881B / Lacoste SHORE 8 AP Joggesko offwhite / Gant LAMBSWOOL Jumper pink rose / Even&Odd Miniskjørt black/white


#vår #vinter #klær #ønskeliste #årstider #lei

Positive tanker

Jeg har tenkt litt på det at jeg kanskje har skrevet litt mye negative innlegg nå. Jeg har delt en del ting jeg har tenkt mye på i det siste.
Tanken rundt denne bloggen var jo at jeg skulle ha et sted der jeg kunne dele ting som plaget meg eller andre ting jeg tenkte på. 
Dele det med de som ønsket å lese, men også mye kun for min egen del.
Nesten som litt terapi. 
For meg så er det godt å bare få ut litt krutt innimellom. Så er alt bra igjen. 
I alle fall for en stund.

Disse dagene har det da blitt en del innlegg om dumme og triste ting.
Men det betyr jo ikke at jeg har det dårlig hver eneste dag.
Jeg er så heldig at jeg har mye å være takknemlig for.
Jeg setter stor pris på mye rundt meg og er stort sett ei sprudlende og blid jente.

 

 *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** ***

"Så jeg snubler gjennom livet, jeg går min egen vei.
Jeg har min egen tordensky, som følger meg.
Jeg trenger ikke dra til Bergen, og jeg sparer en del på det.
Jeg kan bare rope gomann, så høljer regnet ned.

Refr:
Og med hue under armen, og armen i bind
vender jeg livet det annet kind,
og legger tippelappen inn hver onsdag.
Legger tippelappen inn hver onsdag."

Lillebjørn Nilsen - Se alltid lyst på livet

*** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** *** ***

 


Jeg har bil og leilighet og mange materielle ting å være stolt av at jeg har og eier helt selv.
Jeg har alt jeg trenger her hjemme.
Og jeg har to fantastiske jenter, som lyser opp dagen min.
De sier så utrolig mye morsomme ting og vi har det veldig fint sammen.

Hverdagene er hektiske med jobb, henting, levering, turning, middag, lekser, barnetv, stell og legging.






Storesøster går på turning 2 dager i uka og i dag er en turndag. 
Vi fortet oss hjem og heiv i oss en rask brødskive før vi føyk videre.

Turneren min har blitt så mye flinkere på dette halve året på turninga! Mye mykere og mye mer spenstig. 
Det er moro å se på utviklingen de har når de virkelig ønsker å lære!



 




I kveld får jeg besøk av ei venninne som jeg ser alt for sjelden, så nå gleder jeg meg masse! 
Da blir det nok skravling og kaffe, til tross for at jeg har mistet stemmen i dag.

 

- M


#livet #hverdag #turning #barn #søsken #kjærlighet #lykke

Alle jenters værste drøm!

Hahahha! Jeg fikk nettop bilde av leksene til storesøster. Hun skulle i norskleksa si skrive en setning om en gang hun hadde vært redd.

Jeg må innrømme at jeg lo høyt her jeg sitter alene, når jeg så det.

Så her skal dere få se:



Typisk jentemareritt!

- M


 

#mareritt #lekse #7åring #redd

Velkommen dårlig samvittighet!

Jeg er så sliten i dag! Helt utmattet!
Jeg var så sliten at jeg sovnet i pausa mi på jobben, til og med.

Nå sitter jeg hjemme alene etter en lang dag på jobb. Jeg hadde tenkt å sove litt, men har enda ikke fått det til.
Magen skreik nettop etter mat og det eneste jeg hadde nå som jeg ikke trengte å tilberede var is.
Deilig, hvit, fløyelsmyk vaniljeis!

Jeg er blitt fryktelig svak for søtsaker og kan finne på å droppe å spise vanlig mat så lenge jeg får en skikkelig bombe. En grusom, drøy og forferdelig.. DEILIG kaloribombe!

Noen av mine favoritter til kalorifylte toppinger til is er:  

- Herseys jordbærsaus

-Daim/sjokoladesaus som stivner på isen
-Knust pepperkake
-Freia melkesjokoladesaus 

Så nå skal jeg nyte en skål med masse masse is og noen gode sauser oppå. Treningen får jeg ta igjen til helga!

NAM!

Bildet er hentet fra google

#kaloribombe #sliten #is #dagensmiddag

- M

PUST PES!

For en dag.. Noen dager går i ett! 
I dag var det karneval i barnehagen til lillesøster. Hun hadde bestemt seg for å være Elsa og det er jo egentlig en enkel sak, for hun har jo alt hun trenger fra før av. Penger spart! 
Jeg sydde på skulderstroppen i går og la alt klart.


Jeg stod opp tidlig på morgenen i dag, dusjet og ordnet meg imens barna kikket på barnetv.

Da vi var på vei til å ta på klærne ser jeg at sløret/kappen holder på å dette av. Dette er jo en kjole som er fryktelig mye brukt, så det er jo ikke så veldig rart.
Frem med nål og tråd igjen. 
Tom for sytråd, så det blei fiskesnøre i dag!

Da alle klærne var på var det bare å få treåringen til å bestemme seg for enten parykk eller flette. 
Vi landet på flette, men jeg blei jo nødt til å gjøre ting om og om igjen før prinsessen var helt fornøyd.





Barna blei kjørt avgårde til både skole og barnehage. Begge var ganske så fornøyde i godt humør i dag. 
Og det er jo ikke hver dag at alle smiler og er i godt humør så tidlig på morgenen. Vi er tross alt tre(!) jenter under samme tak. Slikt kan bli trøbbel!

Etter ca 1 time på jobb sklir og faller jeg noe så inni granskauen i trappa på jobben. Er det mulig?
Utrolig klønete og pinlig.
Jeg kikket rundt meg og var rimelig glad for at det ikke var noen andre der akkurat da, som så det.
Hadde aller mest lyst til å både banne og skrike, men klarte å la være.
Rompa var ikke av glass denne gangen heller, men den endret farge for anledningen. Skulle jo trodd den også ville på karneval.



Her er bildet av armen. Den har det bedre enn andre deler av kroppen...

Armen og rompa verket, men vi gikk på tur med hele ungeflokken allikevel.
Etter en hektisk dag på jobb måtte jeg forte meg å hente begge jentene.
Da var det rett hjem og overlate barna til barnevakten.
For da måtte jeg på jobb igjen! Personalmøte denne gangen.

Jeg fikk handlet litt på vei hjem.
Oppvask.
Klesvask.
Spise litt.
Rydde litt.

Nå har jeg slengt beina på bordet og har ikke tenkt til å reise meg før jeg skal legge meg i senga.



I morgen blir en mye roligere dag og jeg skal gjøre et skikkelig forsøk på å nyte en rolig ettermiddag der barna er hos pappaen sin.

 

 

- M

De dagene..

 

Jeg har dager der alle sorger er trykket langt ned og lokket skrudd godt fast over.
Gode dager med smil, glede og lykke.


Men jeg har også dager der alt renner over.
Alt gjør vondt.
Alt er trist.
De dagene jeg ønsker at jeg aldri ble skapt. 
De dagene der jeg ikke føler meg verdt noen ting.






Det er på disse dagene jeg husker alt jeg hørte om meg selv på ungdomsskolen.

Hvor teit jeg var.
Hvor stygg jeg var.
Hvor tykk jeg var.
Hvor små pupper jeg hadde.

Det er på disse dagene jeg husker hvor forferdelig dum jeg følte meg da jeg ikke orket å være sosial på skolen noe mer på videregående. Jeg orket ikke se andre mennesker hver eneste dag. Jeg følte meg som verdens mest udugelige når min egen frykt for å mislykkes gjorde at jeg droppet ut av videregående. Og dermed mislyktes..
Jeg var en taper.
Akkurat slik jeg hadde hørt.
Og akkurat slik jeg følte meg.

Det er på disse dagene jeg kjenner langt inni hjertet at det river.
Det gjør vondt dypt i magen.
Det er på disse dagene jeg vet at alle de gamle sårene fortsatt gjelder. Jeg ser meg i speilet, husker og vet.

For det stemmer jo.
Det er vel kanskje det som er det vondeste.

Jeg er så lei meg. Så lei meg for at jeg aldri var fornøyd med kroppen min før.

For når jeg står opp og ser meg i speilet nå, så ser jeg en ødelagt kropp.
En kropp som har gått opp mange kg og så fort ned igjen.
Flere ganger.
Jeg ser en kropp med alt for mye hud. Jeg ser en kropp full av strekkmerker. 
Jeg ser valker.
Jeg ser alt som gjør meg uvel og kvalm.

Jeg fatter ikke at jeg ikke bare kunne vært litt mer fornøyd med det jeg hadde..
Skulle ønske jeg en gang visste hvor ille det kunne bli. For da hadde jeg kanskje satt mer pris på det jeg hadde..
Man vet ikke hva man har før det er borte.




Det er på disse dagene jeg føler meg utenfor. 
Jeg føler meg utenfor familie og venner. 
Jeg er ikke som dem.

Det er på disse dagene alle ordene om at jeg er hore, idiot, dum og lat kommer godt frem i minnet.
For jeg glemmer det aldri.
De tingene du sa festet seg langt inn i hodet og kommer frem på slike dager som i dag.

 

 

Alle følelser flommer over. Jeg skulle ønske jeg var borte.
Skulle ønske jeg kunne vært usynlig.
Jeg skulle ønske jeg slapp å være meg. 

Da trengte jeg ikke være til bry for noen.
Da trengte jeg ikke gjøre mere skade.
Da trengte jeg ikke lengre å stå opp og føle meg udugelig.
Da ville jeg sluppet å føle at alt jeg gjorde ikke var godt nok for dere.



Jeg hater hvordan slike dager ødelegger alt jeg har bygget opp. Alt jeg har jobbet så lenge for å komme over.

Jeg er lost og aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom det igjen og igjen..

 

- M

Fastelavnssøndag

I dag bakte jeg boller på formiddagen, imens jentene spiste sein frokost og så barnetv.

Lillemor venter spent på at de skal bli ferdige



Dagens boller er oppskrift på slump fra hodet uten melk!
Lillemor bør ikke få i seg for mye melk, så derfor  kuttet jeg det like gjerne ut i dag.

Storesøster har laget fastelavnsris på SFO. Det pynter fint opp i stua.


 

Nå har vi rigget oss til i sofaen med boller, kaffe, saft og film på tv´n. 
I dag blei det Kamilla og Tyven del 1. Den vekker gamle minner for meg og er fryktelig spennende for barna.
Morsomt å se tv som gikk da jeg var liten sammen med mine egne barn!

 

 

- M

 

 

Omgangssyke og alenemamma..

Denne helgen skulle være en deilig helg med jentene mine.

Vi skulle på skogstur, trene, leke, i bursdag og gjøre hyggelige ting sammen.
I går kveld fikk jeg plutselig innmari vondt i magen og blei kvalm. Hele natta har jeg flydd ut og inn av badet for å henge over doskåla..

For en forferdelig følelse.
Og én ting er å være alene på natta med det. 
Men så våknet barna...

"Mamma.. Jeg er sulten!"

"Mamma.. Jeg vil ha en brødskive til"

"Mamma.. Jeg er tørst!"

 

Jentene måtte kle på seg selv, hente mat og drikke selv og fikse tv´n selv i dag. Jeg lå i senga og tenkte på hvor lenge jeg kunne ligge der.
Hvor lenge gidder en 3åring og en 7åring å se tv og spise ting de finner som de ikke trenger å skjære opp?

Huff.. Jeg følte meg som verdens værste mamma. Kl 11 måtte storesøster ordne seg til karnevalsbursdag. Typisk nok hadde jeg ikke pakket inn presangene hun skulle ha med seg, så hun pakket de inn selv!
Det så ut som et lappeteppe, men hun var så flink som gjorde det uten å klage.
Hun er verdens flinkeste storesøster om dagen, for hun har vært så flink til å hjelpe til med lillesøster og å ta henne med på lek og alt.

Jeg lå slengt på sofaen under teppet. Lillemor tuslet rundt og lekte med My Little Pony.
Jeg krysset fingrene for at hun synes det var underholdende nok leeenge. Jeg orket ikke tanken på å være mer aktiv enn jeg allerede var. Magen verket og jeg var så utrolig kvalm!
Turene frem og tilbake fra badet og til sofaen holdt for meg..

 




Så kom min reddende engel inn døra!
Den snille kjæresten min som alltid stiller opp for meg når jeg trenger det. Uansett hva det er. 
Uansett om han ikke bor sammen med oss mer og uansett hvor ille han har det, så stiller han opp for meg og jentene.

Han hadde kjøpt lørdagsgodt til lillemor, siden jeg ikke hadde rukket å handle det før jeg blei dårlig. Han hadde også med brus til meg.
Hele ettermiddagen passet han på jentene og strøyk meg på kinnet. Utpå kvelden, når formen min blei litt bedre la jeg merke til at han både hadde støvsugd, ryddet og vasket. Stue, barnerom og kjøkken!!

Jeg våknet i dag tidlig og følte meg så heldig! Tenk å ha en kjæreste som stiller opp for meg uansett hva.. Det er det ikke alle som har!

Heldigvis er formen MYE bedre nå! 
Fastelavnsbollene er fortært og beina er slengt på bordet. Nytt innlegg om det kommer senere! ;)

- M

Forbudt kjærlighet

 

Hva gjør man om man forelsker seg i feil person?

 

 

Jeg traff på en fantastisk mann for ett år siden. En mann jeg visste godt hvem var og hadde snakket med ved noen anledninger tidligere.
Han var utrolig deilig å snakke med. Overraskende behagelig å snakke med. Han fikk meg til å føle meg bra. Han fikk meg til å tenke at jeg ikke bare var et null.

Vi pratet i timesvis og sendte masse meldinger. Han var alt jeg trengte, men jeg traff denne mannen på et tidspunkt der jeg tenkte at jeg aldri skulle få meg ny kjæreste noen gang igjen.
Han traff meg rett i hjertet. Han var åpen og ærlig med meg om alt. Han fikk meg til å stole å ham og gjorde at jeg også åpnet meg og delte alt.

Han var så rett for meg. Men samtidig så feil.. 

Det var en historie som jeg allerede visste en del om. En fortid. En fortid som er vanskelig å overse.
Jeg visste at det ikke kunne bli oss.

For det er jo sånn at i et samfunn fylt med fordommer og frykt, og i et samfunn basert på å opprettholde fasade vil ikke en grusom fortid ta seg godt ut. Jeg gikk mange runder med meg selv. Kan det være at han ikke er den jeg opplever at han er?
Hva vil andre si?



Og hva kan man vel se i et menneske som har gjort grusomme valg tidigere?

 

-Jeg ser en mann som har hatt mye vonde opplevelser..

-Jeg ser en mann som får meg til å føle meg som verdens heldigste når vi er sammen.

-Jeg ser en mann som gjør alt i sin makt for å vise at han ikke er den personen han en gang var. Ei heller den personen andre mennesker frykter han er.

 


Vartet opp med middag til meg på Valentine´s Day <3




De aller aller fleste andre ser bare en ting. De ser rulleblad og tabloidaviser. Som om det står skrevet i panna hans..
Han er den mest fantastiske mannen jeg kjenner, men han har sonet en dom i 11 år..

Det er en situasjon de færreste av oss kan sette oss inn i.

Heldigvis..



Om man tenker at vi har et rettssystem som er velfungerende.. Bør man ikke da være ferdig og starte med blanke ark når man en dag kommer ut i samfunnet igjen?


Har f.eks ranere, svindlere, narkosmuglere, drapsmenn eller voldsdømte rett på å elske noen og å bli elsket tilbake? 
Kan de forandre seg?

 

For meg er 11 år mye. Jeg føler at jeg har forandret meg MYE de siste 11 årene. Og hadde jeg vært helt på skråplanet, ville jeg nok forandret meg enda mer om dette hadde blitt tatt tak i, og det var det eneste jeg kunne gjøre de neste 11 årene..

 

Jeg og denne mannen måtte jo bare innse at vi ikke kunne la være å ta denne sjansen. Vi ble så glad i hverandre og satte så utrolig stor pris på den andre. Vi hadde mye glede og nytte av hverandre som samtalepartnere og som kjærester.
Det var en stor risiko for at folk ville støte oss bort. Jeg var forberedt på mye hvisking og snakk bak ryggen på oss.
Mange spørsmål og mennesker rundt oss som ville være skeptiske.




Vi valgte derfor å ikke fortelle alt med en gang. Jeg ønsket at alle skulle bli kjent med den mannen jeg kjente.
Den kjærlige, høflige, kjekke, snille, handy, morsomme, veltalende, smarte, flittige og omsorgsfulle mannen jeg elsket.

 



 

Vi hadde fantastiske måneder sammen, med kun enkelte fartshumper som man bare må regne med.
Vi hadde mange som likte å være sammen med oss. Foreldrene mine likte ham, vennene mine likte ham og jeg begynte å senke skuldrene i forhold til hvordan det skulle gå da jeg skulle "slippe bomben".
I slutten av juli valgte jeg å sette meg ned med mine foreldre for å fortelle de om hans bakgrunn..

 

Og nå sitter jeg her.. 7 måneder etterpå..

 

Alene. 

 

Det viser seg å være slik at ikke alle mener at alle fortjener en ny sjanse. 
Ikke alle fortjener å bli elsket.
Noen mener at det ikke er mulig å forandre seg.

Men jeg vet det går!
Jeg vet at alle mennesker er verdt like mye.
Jeg vet at jeg fortjener en som får frem det beste i meg.
Og jeg vet at han fortjener en som gir ham alt han kan drømme om.
Uten fordommer..
Uten frykt for det man ikke kjenner til..
Uten frykt for hva andre skal synes om det.

For hvorfor spiller det så stor rolle?? Vi er alle så alt for opptatt av hva alle andre synes! Vi streber hele tiden etter å følge mote, høre hva nabokjerringa mener om ditt og datt, gode karakterer, og gjør ting for at mamma og pappa skal ha noen å skryte av englebarna sine til vennene sine.
Man slenger ut selfier og jakter på "likes" hele tiden. Dette jakter man jo hele tiden på i det virkelige liv også. Hvorfor er vi så opptatt av at andre skal like oss så godt?

 

Jeg drømmer om en verden der man er litt mindre opptatt av prestisje og mye mer opptatt av kjærlighet og respekt.
Respekt og likeverd for alle mennesker.
Alle mennesker uavhengig av politisk ståsted, religion, seksualitet, fortid, utseende, drømmer, tanker og rykter.
Jeg drømmer om en verden der jeg kan være meg selv. Være sammen med de jeg elsker og som også elsker meg for den jeg er.
Ekte og ærlig kjærlighet som kan gjøre verden til et mye bedre sted å være.


 


 

 

- M





Onsdagstanker

Smile though your heart is aching
Smile even though it's breaking.
When there are clouds in the sky
you'll get by.

If you smile through your fear and sorrow
Smile and maybe tomorrow
You'll see the sun come shining through
For you.

Light up your face with gladness,
Hide every trace of sadness.
Although a tear may be ever so near

That's the time you must keep on trying
Smile, what's the use of crying.
You'll see that life is still worthwhile-
If you just smile.
-Charlie Chaplin



Onsdager..

Onsdager er lillelørdag. Det er halvveis til helgen og man er godt igang med uka.
For meg har onsdager vært en vanskelig dag i over 1 år.

Onsdager er dagen da barna mine ikke er hjemme. De er hos pappaen sin.
Fridag fra barna er jo deilig, tenker kanskje du.
Og jo, det er jo det. OM man klarer å nyte det...

For meg har dagene uten barna vært dager der jeg har hatt enda bedre tid til å kjenne på den dårlige samvittigheten over at jeg og pappaen ikke bor sammen lengre.
At vi ikke klarte å holde ut lengre. Ikke en gang for barna.. Det river i hjertet, selvom jeg langt innerst inne vet at det ikke hadde vært noen god løsning for oss å fortsette å bo sammen.

På onsdager savner jeg de så masse, selvom jeg vet at jeg ser de på torsdag. 

Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke er der hele tiden for de.
Jeg har dårlig samvittighet for at de må flytte på seg, frem og tilbake.
Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å nyte den ene dagen fullt ut.

..Og enda værre med helgene de er borte!

 




Heldigvis har dette nå begynt å bedre seg.

Den dårlige samvittigheten, sorgen og savnet etter barna har jeg alltid når de er borte. Men jeg har jobbet mye med å klare å tenke på andre ting. Ikke la de vonde tankene overstyre alt annet.

Jeg har en kjæreste som er utrolig god med meg og som er fryktelig tålmodig. Han har hjulpet meg mye igjennom de periodene jeg har hatt det vanskelig.

Nå bruker jeg onsdagene mye på husarbeid som jeg ikke har fått unna med barna hjemme. Og jeg og ham koser oss sammen, bare oss!

Det er så vanvittig deilig å klare å dytte bort de vonde tankene og se det positive i ting! Jeg tenker ofte at om jeg smiler, så blir hverdagen enklere å komme seg gjennom.
Jeg smiler og smiler. Noen dager virker det, andre dager ikke.

Men i dag er det ny onsdag.
Ny dag der jeg har pakket klær og levert barn i barnehage og skole, og ser de ikke før i morgen ettermiddag.
Den dårlige samvittigheten har prøvd seg. Det gjorde også minstemor da hun ble levert i barnehagen i dag tidlig. Hun klarte å lure mammaen sin til å si ja til å ta med kosebamsen hennes(som hun egentlig har sluttet med). Jeg klarte rett og slett ikke si nei, fordi jeg ønsket at avskjeden i barnehagen skulle være så smertefri som mulig og at jeg ikke skulle sitte med dèt på samvittigheten også.

Men i dag skal jeg ha en fin dag! Jeg skal smile og ikke tenke på de dumme tingene. Jeg skal nyte roen og stillheten og jeg skal minne meg selv på hvor fint barna mine og jeg har det når vi er sammen. Og hvor heldige de er som har en pappa som er veldig glad i de!

Jeg skal nyte kvelden og glede meg over en dag med mulighet til å droppe det travle hverdagslivet med legging, lesing, lekser, middag, fritidsaktiviteter og ROT!


Men bare ta en titt på disse vakre skapningene. Det er jo ikke rart at jeg savner de. De er bare utrolig herlige og lyser opp hverdagen min, til tross for at de noen ganger gir meg grå hår alt for tidlig!


-M

Back in business!

Nå er det på tide å starte opp igjen med bloggingen. For noen år siden blogget jeg litt om vær og vind. Litt om oppussing og litt om livet som ung mamma.
På den tiden hadde jeg ett barn, mann, hund og hus.
Mye har skjedd siden den gang...


Nå trenger jeg et sted å skrive ned tanker og følelser. Jeg kommer til å skrive om litt forskjellig. Livet som alenemamma til to fine jenter, interiør og andre ting jeg liker å holde på med, kjærlighet og sorg

 

 



-M
Les mer i arkivet » Mars 2016 » Februar 2016
Marte-Lykkerom

Marte-Lykkerom

27, Horten

Jeg er ei jente på 27 år. Bor sammen med mine to vidunderlige barn. De gir meg så mye glede og kjærlighet(og noen grå hår). Jobber i barnehage og har travle dager med jobb og alt det som hører "mammalivet" til. Jeg er fjollete, barnslig og glad. Men jeg treffer stadig på fartshumpler i livet som virkelig går inn på meg. Jeg har en lidenskap for interiør, nestekjærlighet, respekt, skattene mine og å det å skape lykke rundt seg. Lykkerom vil være et rom for meg å dele sorger og gleder. For man må skape sin egen lykke. Og noen ganger er det bare godt å ha et sted å dele det man tenker mye på.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits